ALT JEG ELSKER LEVER.

Alt jeg elsker lever. Havet, skogen, menneskene, de små vanlige morgenene — alt sammen lever, og alt sammen kan gå tapt.

Jeg vokste opp tett på havet, skogen og et familieliv preget av miljøansvar. Naturen var aldri et tema. Den var en del av verden vi hørte til i.

Etter at faren min døde, ble ansvaret ikke tydeligere. Det ble uunngåelig.

Når du elsker noe og ser det truet, kan du ikke bare se på. Så jeg bygger — kultur, økologisk innsikt og praktiske veier som gjør det lettere å forstå hva som står på spill, se hva som faktisk hjelper, og ta del.

Ikke et menneskelig samfunn som står utenfor naturen, men ett som lærer å styrke de levende systemene det er avhengig av. Det er arbeidet dette essayet åpner mot.